Skog

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Artikkelen inngår i serien om

Skogbruk

Tømmerlunne
Produkter

SkogTømmerSagbrukTrelastTreforedlingPapirmasseVed

Skog

BarskogGranFuruBjørkGammelskogUrskogBonitetHogstklasse

Skogsdrift

HogstForyngelseBærekraftig skogbrukTømmerfløtingSkogsmaskinMotorsag

Skogbruk i Norge

Norges skogerNorges SkogeierforbundNorskogDet norske Skogselskap

Gammel granskog i Andebu i Vestfold. Foto: K.A. Gallis
Furuskog i Polen.
Lønneskog i desember i Nova Scotia i Canada. Foto: Oven Fresh

En skog eller skau er et større område dekt med mer eller mindre storvokste trær. Ofte defineres et område som skog når det er så mange trær der at de virker inn på lokalklimaet, det vil si at det er mindre vind og annen temperatur mellom trærne enn om det ikke hadde vært trær der. Når høyden på trærne er over 5 meter og avstanden mellom dem mindre enn 30 meter får vi en slik påvirkning av klimaet. Mindre tredekte områder i et ellers åpent landskap kalles lund eller holt.

Skogen hører hjemme i områder der nedbøren er større enn fordampinga. Hvis det på et gitt område med klimatiske forutsetninger for skogdannelse på et tidspunkt råder en annen vegetasjonstype, enten pga. brann eller menneskelig aktivitet, vil trærne med sin store høyde og sine kroner skygge ut annen vegetasjon, slik at skogen blir klimakssamfunn.

Skogstyper[rediger | rediger kilde]

Globalt skilles det gjerne mellom fire hovedøkosystemer. Innenfor hvert av dem fins det mange undergrupper.

  1. Eviggrønn, tropisk regnskog
  2. Tropisk lauvfellende skog
  3. Temperert regnskog
  4. Bladfellende, temperert løvskog
  5. Nordlige (boreale) barskoger.

Skogsjikt[rediger | rediger kilde]

I et skogøkosystem av nordisk type deler en gjerne skogen inn i fire sjikt:

  1. Bunnsjiktet, bestående av moser, lav og krypende urter
  2. Feltsjiktet, bestående av gras, urter og lyng
  3. Busksjiktet
  4. Tresjiktet

Det er først og fremst feltsjiktet som brukes som kjennemerke for de økologiske forholda. Det karakteriserer fuktighetsforholda, næringstilstanden og lysforholda. Ved klassifiseringa brukes lister med karakteristiske arter, såkalte indikatorarter.

Skoger i verden[rediger | rediger kilde]

Av verdens opprinnelige skoger er det bare de tropiske regnskogene som har bevart sin naturlige artssammensetning over større områder og dermed kan kalles urskoger. Av de andre skogtypene fins det i dag bare mindre urskogsområder, enten som et resultat av fredning eller fordi de hittil har vært utilgjengelige for økonomisk utnyttelse. Skogene har vært i tilbakegang helt siden steinalderen pga. avskoging for beiting og oppdyrking. De boreale barskogene har ikke minket i omfang i like stor grad som de andre, men moderne skogsdrift har gjennom flatehogst og planting påvirka den naturlige artssammensetninga sterkt i retning av ensarta og ensaldra bestand.

Skogens økosystem, biologisk mangfold og nøkkelarter[rediger | rediger kilde]

Mange sopparter lever i tett forhold med rotsystemet til planter og sammen danner ei sopprot (mykorrhiza). Da lever soppen rundt rota på trær og planter, og samarbeider med planta ved å kunne transportere vann og næringsstoffer til planta og får karbohydrater fra plantas fotosyntese i bytte. Eksempler på arter som lever i slike symbiotiske forhold er planter som bjørk, bøk, hvete og furu, og sopper som kantarell, rød skrubbsopp og pepperriske.

Noen arter er spesielt viktige for økosystemet og blir de borte får det store konsekvenser for mange andre arter. Disse artene kalles nøkkelarter. Noen eksempler på slike arter er maur, gran, furu, blåbærlyng. Andre arter er mindre vanlige og har liten innvirkning på skogens økosystem.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]